Vips kom det en rød paprika i lufta, og jeg fikk tatt opp igjen gamle håndballkunster. Fanget paprikaen relativt greit til tross for at den kom susende høyst uventet.
Siden vi ikke skulle ha paprika, ga jeg den til Alva igjen for at hun kunne legge den tilbake i skuffen. Det gjorde hun, og jeg fikk gitt henne ny instruksjon. "Vi skal ha gulrøtter. De kan ikke kastes!"
Det gikk vel 3 sekunder og vips! Der kom det to gulrøtter i lufta... Jeg klarte nok en gang å fange det uventede, og rakk ikke å si noe før Alva proklamerer entusiastisk:
" Se, det kan de! De kan kastes!"
Og hva svarer en mor da? I troverdighetens navn?
